Need For Change

As we have informed our readers earlier, our brasilian immigrant is, in fact, a brasilian immigrant, hence, does not speak norwegian. In addition, we have recently received complaints regarding our strict policy of writing our articles in norwegian. Thus, I will adapt this article to our more international readers.

Recently, our lives have been influenced by negative disturbances considering our flat. This article will oppose this tendency, and be laden by a positive spirit.

The man with the dialect (hereby referred to as; the tourist), just came back from his vacation in Szeged, seeing his brothers ex. This might sound strange, but it is not.

Apparently Szegedians are a very joyful folk. Not only are they very jovial, but they also sound finnish when they talk english.

The tourist happened, by coincidence, to meet a positive being in the middle of the exploration of all the tourist facilities in Szeged. Extending the diversity of joyful people in his life.

This being became a victim of the norwegian folkdance; Swing. This found place in a crowded room, a bit uncomfortable for the tourist, having growing up amongst more housecats and hens, than people. God knows how uncomfortable for the other being. Luckily, however, it went well.

Nothing is like the mixture of irony and shy seriousness in a blog.

We would appreciate it if our readers could share some of their positive experiences here, by commenting this article.

In advance, thank you.

Triks mot kjedsomhet

Grunnet turbulens i sokkelens ellers harmoniske tilværelse, har ikke de beboende i Nina Griegs veg hatt mulighet til å opplyse våre lesere om våre spennende daglige erfaringer vår blogg tilbyr.

Innen 31.05.2012 skal brasilianeren, homsen og mannen med dialekt flytte. Dette fordi vår kontrakt opphører denne dag grunnet en oppsigelse fra utleier.

Dette er også datoen for homsens og dialektikerens eneste eksamen dette semester. Vi ønsker å skildre dette spennende innskuddet i vår hverdag.

Å flytte innbærer at et individ/individer endrer boplass fra ett sted til et annet. Dette er en aktivitet man helst gjør når man har god tid.

Vi i Nina Griegs veg derimot, er glade for at vi skal flytte midt i semesteret, og da rett før eksamen. Dette gjør så at vi kan undre på noe annet, når vi helst skulle ha brukt vår hjernekapasitet til å lære seg semesterets pensum. En ny tilværelse, med nye vegger og naboer, vil forhåpentligvis gi oss den motivasjon som trengs for å være godt forberedt til eksamen. Vi er glade for dette.

Vi har ikke funnet ny bosted, men takket være diverse nettsteder hvor ledige hybler opplyses, ser vi på dette som en krydrende aktivitet i vår hverdag.

Den tidligere nevnte turbulensen oppsto i forbindelse med mangel av nettverk til vår hybel. Og som studenter flest er nettverk noe som er i bruk daglig, og når brasilianeren er en informatikkstudent, innebærer dette yrket at man bruker datamaskin og tilhørende nettverk. Vi er glade for at denne internettbruken tok stopp for noen dager siden. Hvem liker vel å jobbe med sitt yrke.

Forøvrig elsker vi å måtte ta kontakt med jushjelpa. Alltid kos, det.

Noen forslag til hvor vi kan emigrere? Vil mottas med nøkternt engasjement. På forhånd: Takk.

The Grieg-experience

Valentinsdagen stammer fra myten om Valentin som ble satt i fengsel fordi han ikke ville avsverge sin gud. Mannen sendte et brev til sin kone før han døde, og signerte brevet med «Fra din Valentin». I den anledning ønsker vi i Nina Griegs veg å dele dagen vår med dere.

Mannen med dialekt oppdaget noe nytt ved Nina Griegs veg denne dag, da han kom hjem fra skolen. Det sto en potte med en stor mengde kvist dekorert med fjær på bordet. 

Første tanke var; Homsen har fått valentinsgave av sin høylytte homsevenn fra Sunnmøre. Dialektikeren tenkte ikke mer over pynten, da dette sto i stil med romkameratens noe sidevikende kjærlighetspreferanser.

Homsen kom deretter ut fra sitt personlige rom og ba mannen om å gjette hva kvisten med fjær var for noe, kvist med fjær var naturligvis mannens intuitive svar. Dette var feil. Forsøk 2: En pynt for å symbolisere en form for indianertradisjon. Det var det ikke.

Objektet var en Fastelavensris, forstå det den som kan. Den skeive hadde kjøpt den av to gamle damer fra sanitetspatruljen utenfor Rema 1000 på Persaunet.

Senere den kvelden kom Sunnmøringen på besøk i Nina Griegs veg for å spise gulrotsuppe. Mannen med dialekt spurte homsens homsevenn om hva han trodde det var; Fastelavens-pynt, kom svaret fra den øreskrikende sunnmøringen. Dette tyder på at pyntegjenstander oppfattes raskere hos homser enn andre. Selv om risaspektet ved bordpynten ikke ble fullstendig ivaretatt, fikk han gulrotsuppe allikevel.

Det skjer mangt i Nina Griegs veg på valentinsdagen.

Vi ønsker å høre lesernes mening om Valentin og hvilke erfaringer dere har fra denne dagen. På forhånd; takk.

Meta

Recently a new update in the field of blogging arose from the mind of the international contribution to our flat, the Brazilian immigrant. This is the reason this text is written in English, but also it is written to try engaging our foreigner in the important activity of blogging.

While the Brazilian was doing his everyday nerding on the computer, the weird-speaking one approached to him in order to get some understanding of some issue regarding the university.

The conversation developed into a creative process where the Brazilian immigrant got the idea of meta-blogging. 

The instant reaction to the new construct was of course a mix of enthusiasm and fascination. Had he made a new word that could be an object of investigation for the Webster dictionary… people? No, it is an already existing word. Then we were less fascinated.

However, this feeling of invention inspired this blog, and we thought the concept of meta-blogging should be publicly announced here. This is because it is interesting to know of.

What is meta-blogging? It is blogging about blogging.

But because this has already been invented, we invent meta-meta-blogging©; blogging on blogging about blogging. We think this an important topic of discussion as it in these days affects our lives to a large extent and it will probably determine our future blogging. In addition, what we are doing right now is meta-meta-blogging©, since this is blogging about meta-blogging.

We in Nina Griegsvei wish for you to reflect on the term meta-meta-blogging©, and share it with our readers. We would be happy if you did.

«Meta-meta-blogging» © Brazilian immigrant

Den nye Nina

"Samtidig gleder jeg meg helt sinnssykt. Problemet er bare at som voksen så skjønner man mer av hva man er med på, og man skjønner hvor nervøs man kommer til å bli."

(Malin Reitan til nrk.no om det å delta i norske Melodi Grand Prix, sju år etter seieren i juniorversjonen)

Feil, Malin. Du er ikke voksen når du er 16 år. Du er sikkert mer moden, scenevant og deilig enn da du var med i babykonkurransen for et fjortendedels århundre siden, men du er ikke myndig, har ikke lappen, kommer ikke inn på utesteder og kan ikke etter norsk lov kjøpe paracet på rema'n. Behave.

Når det er sagt er minoritetene i Nina Griegs vei store fans av det musikalske bidraget ditt i årets folkefest. Riktignok kunne du ha sunget litt reinere i delfinalen for to uker siden, men melodien og sjarmen din overbeviser oss likevel; vi heier på deg i den norske finalen på lørdag. Vi har til og med trukket den forestillingen ned over hodene våre, at du er det nye millenniets reinkarnasjon av vår kjære Nina Grieg. Og den forestillingen (se for dere en bred, pappbrun IKEA-pose opp ned, sitter godt over et par-tre hoder) har bestemt seg for å bli, en påtrengende men kjærkomment mottatt visjon om innavlstoner inn i evigheten. Smaker litt papp, da.

For den som i likhet med homsen gleder seg til mai og den internasjonale finalen, er det allerede mye smågodt å bite i på hjemmesiden til Eurovision. Mange artister er nå klare for Baku, Aserbajdsjan om tre måneder.Ta en titt på denne karen fra Malta for eksempel, kan Malin hamle opp med ham, mon tro?

Vi har trua på Malin, både i Norge og i Europa. Yeah.

Hva synes dere om Malin? Og hvem er deres favoritter, norske og fra andre nasjoner?

Oppbevaringsteori og melkeproblematikk

De fleste objekter har en grunnleggende tilhørighet tilpasset dets funksjon, og uenigheter innen dette feltet fører ofte til konflikter blant samboere. For eksempel  ligger det ikke i en gensers natur å oppbevares i et kjøleskap, til tross for hvilken nytelsesverdi dette måtte ha under varme sommerdager.

En konflikt oppsto i denne sammenheng mellom to av minoritetene i Nina Griegs vei.

Her forleden dag oppdaget homsen den bredkjeftedes moderne 1,75 liter melkekartong på badet.

Der står den og breier seg, og som en potensiell fare da den fort kan forveksles med en av håndleddknekkeren sine mange hudproduker. Dette skapte et kilende ubehag i den homofiles begrepssystem, til tross for at melkens gunstige effekt på huden er allmennkunnskap, det vet vi fra tv-reklame («moisturising milk» hvor enn du snur deg) Og som psykologistudenter vet, kan dette ubehaget ofte føre til en angstrespons hos individet. Dette er negativt.

For å dempe ubehaget, konfronterte homsen dialektikeren med dette. Sistnevnte satte imidlertid hardt mot hardt, og påpekte homsens yoghurtspising under kroppslig renhold ved bruk av dusj, og gjenlegging av yoghurt på bad. 

Dette resulterte i en avgjørelse om at melkeprodukter skal stå i kjøleskapet, eventuelt på stuebordet dersom produktet er under bruk.

Vi åpner med dette for en eventuell utslusing av aggresjon knyttet til lesernes egne problemer med basal oppbevaring i egne hjem, i kommentarfeltet under. På forhånd takk.

Paradise? Del 1

Starter vårt andre innlegg med rystende bilder fra Persaunet - ja, du leste riktig, vårt fredelige, pensjonistrike og kanskje noe pjuskete lokalsamfunn. Tilsynelatende. For da homsen hadde sin aftentur tidligere på kvelden, kunne dette synet beskues oppe ved Valentinlystsenteret. Her ser vi to blodpøler ved en snøhaug. Vi må si oss betraktelig rystet, spesielt etter en hendelse tidligere på dagen som også satte en støkker i våre ungdommelige kropper. Det var denne hendelsen innlegget skulle handle om i utgangspunktet, vi skrur klokka tilbake til 11.23 i formiddag, følg oss under bildet. 



Den joviale med dialekt og homsen skulle mot Trondheim sentrum og trene, og stod og ventet på bussen på holdeplassen. Vil presisere at vi fortsatt befinner oss på Persaunet, da en bil svinger rolig inn på holdeplassen. I sjåførsetet (det eneste setet i vogna som var besatt) sitter ei rund dame på 40 +, kanskje av utenlandsk opprinnelse å dømme ut fra ansiktet. Hun framviser et knippe tvetydige tegn og gester, før vi skjønner at det er vår oppmerksomhet hun kaller på. Homsen går mot bilen, og får åpnet døra til passasjersetet foran.

Hun ytrer noe, som må gjentas før vi skjønner hva hun mener - hun spør "Skal dere til byen?" på gebrokkent norsk, og vi får bekreftet vår antakelse om en ikkenorsk herkomst. Av instinkt svarer vi raskt og høflig et "nei", vi er tydeligvis for opptatt med å analysere den runde damas agenda til å kunne gi et ærlig svar, bussen kommer uansett om ett minutt, tenker vi. Hun slår igjen døra og kjører. Vi står igjen på holdeplassen, og sakte og nokså sikkert sniker sannheten seg fram foran oss; hun driver med trafficking. Human trafficking.

For hvem spør ukjente folk på bussholdeplassen om de vil ha skyss? I Norge, landet hvor konseptet "hyggelighet overfor fremmede" er nærmest ikke-eksisterende. I Trondheim, på Persaunet? Nei, vi kryper inn i sokkelen og trøster oss med tanken på Ninas voksruller.

For å skåne dere lesere noe, har vi her valgt å sensurere våre beskrivelser av fryktede konsekvenser dersom vi i dag hadde satt oss inn i bilen med den runde dama. Det er imidlertid en mulighet for at vi kommer tilbake til dette.

Nå er det kveld for minoritetsgruppen i Nina Griegs veg. God natt.



Voksruller og Innavl

I dette første innlegget i vår ferske blogg, ønsker vi å innlede med en presentasjon av oss selv og kvinnen som ga navn til vår bostedsadresse.

Vi er et mannekollektiv bestående av tre studenter og minoriteter; en stk. homofil, en stk. brasiliansk innvandrer og en representant for bygdenorges uforståelige dialekter (nærmere spesifisert; Toten, enda mer spesifikt; Søndre Land, ytterligere innsneveret Skrukli, enda ytterligere innsnevret Haugen).

Vi bor i Nina Griegsvei, på Persaunet i Trondheim. Vi ønsker som nevnt tidligere å innlede med en liten introduksjon om, hold dere fast, Nina Grieg. Og som pliktige studenter bruker vi følgelig triangulering i alle våre observasjoner og informasjonsinnhentinger. Derfor en kort beskrivelse av denne kvinnen basert på flere kilder.

Nina Grieg (1845-1935), var først og fremst kjent som Edvard Griegs kone og kusine. Dette må virkelig ha vært en nær relasjon. Det tyder også på at hun var en særdeles pragmatisk kvinne som løste ensomhetens gåte på sin måte. En praktisk side ved denne type ekteskap er jo det faktum at svigers alllerede er tante og onkel fra før av. Vi beundrer Nina for dette.

I tillegg var Nina sopran og sangpedagog. Selv synger vi her i dusjen. Dette er vår måte å hedre Ninas minne på.

Den dag i dag er Ninas stemme vagt bevart på en voksrull. Hva er en voksrull? Vi overlater dette empiriske spørsmålet til våre lesere. Alle forslag mottas med iver, entusiasme og beskjeden nysgjerrighet.

Dette var vårt første innlegg. Neste blogginnlegg vil ta for seg menneskehandel her på Persaunet, så heng med videre.