I dette første innlegget i vår ferske blogg, ønsker vi å innlede med en presentasjon av oss selv og kvinnen som ga navn til vår bostedsadresse.
Vi er et mannekollektiv bestående av tre studenter og minoriteter; en stk. homofil, en stk. brasiliansk innvandrer og en representant for bygdenorges uforståelige dialekter (nærmere spesifisert; Toten, enda mer spesifikt; Søndre Land, ytterligere innsneveret Skrukli, enda ytterligere innsnevret Haugen).
Vi bor i Nina Griegsvei, på Persaunet i Trondheim. Vi ønsker som nevnt tidligere å innlede med en liten introduksjon om, hold dere fast, Nina Grieg. Og som pliktige studenter bruker vi følgelig triangulering i alle våre observasjoner og informasjonsinnhentinger. Derfor en kort beskrivelse av denne kvinnen basert på flere kilder.
Nina Grieg (1845-1935), var først og fremst kjent som Edvard Griegs kone og kusine. Dette må virkelig ha vært en nær relasjon. Det tyder også på at hun var en særdeles pragmatisk kvinne som løste ensomhetens gåte på sin måte. En praktisk side ved denne type ekteskap er jo det faktum at svigers alllerede er tante og onkel fra før av. Vi beundrer Nina for dette.
I tillegg var Nina sopran og sangpedagog. Selv synger vi her i dusjen. Dette er vår måte å hedre Ninas minne på.
Den dag i dag er Ninas stemme vagt bevart på en voksrull. Hva er en voksrull? Vi overlater dette empiriske spørsmålet til våre lesere. Alle forslag mottas med iver, entusiasme og beskjeden nysgjerrighet.
Dette var vårt første innlegg. Neste blogginnlegg vil ta for seg menneskehandel her på Persaunet, så heng med videre.
